Antall besøk:

Dagbok

Liv og Leven på Viklandet!

Torsdag 19. januar 2012

Joda, oppdals-trening gjorde godt det! Vi fikk en god utstillingstrening med tennvisning og forstyrrelser. Og årets hittil beste råd: Hold kjeft! og hold fast. Og Farrah skjønte at her er det alvor. Og viste tenner til dommeren på Vinstra uten å blunke!

Og det ble BIR og det ble BIG og det ble 3 runder i ringen - noe som må sies å være full utelling på en utstillingsdag. Gjorde at den lange turen virkelig var verdt det. Men vi holder oss på jorda og regner slett ikke med at det skal bli en vane. Men vi skal nok prøve så godt vi kan!
Det var to ting jeg var opptatt av denne gangen; Gemytt og bevegelse. Og vi fikk god kritikk på begge deler. Fikk ganske god fart i ringen, og tenkte godt over å bruke hele ringen og passe på luft til hund foran og bak. Under oppstilling stod vi svært nære de andre, men de brydde hun seg slett ikke om. Stod som en stokk! Det var gøy...
Til helga blir det ny runde - sammen med søstrene ser det ut til. Blir gøy å se om de også er blitt noen pøbelfrø - som Farrah er ha ha! Men flink er hun og det blir fint med en prøve til. Opprinnelig har jeg planlagt enda to valpeshow, men jeg tror kanskje det blir litt mye. Tror kanskje vi har mer utbytte av treningen på Oppdal enn hele dager i en sal. Er ikke meningen hun skal bli lei enda! Vi har jo så mye å glede oss til fremover!

Lørdag 7. januar 2011

Så var vi medlem i nok en hundeklubb! Bestemte meg før jul for å prøve ut hundeklubben på Oppdal, for de så ut til å være en aktiv og engasjert gjeng, og på tirsdag tok Farrah og jeg turen oppover for å være med på årets første inndørstrening på Oppdal. Var litt usikker på akkurat hvor det skulle foregå og dro oppover i litt god tid på glattisen. Heldigvis var det akkurat der jeg trodde,og det kom faktisk hele 20 hundeeiere (noen av dem med flere hunder). Noen kjente jeg fra før (Ruth og Zico) og andre hadde jeg sett ved utstillingsringen tidligere. Andre ble vi kjent med der og da. Uansett var det helt ypperlig for oss med organisert trening på lydighet og miljø. Farrah har jo akkurat blitt 7 måneder, og ørene har visst mistet noe av sin opprinnelige virkemåte og aktiviteten er på topp. Derfor var det superkjekt å se at hun virkelig fokuserte og vi gjorde vårt beste sammen for å lære nye kommandoer (som de andre bruker til vanlig). Jeg ble faktisk imponert over at en valp på 7 måneder av rasen Rhodesian Ridgeback klarer å holde fokus i 1,5 timer på et fremmed sted, med fremmede hunder og folk overalt - og i tillegg faktisk utførte ordre bedre (!) enn når vi driver uten forstyrrelser. Elsker den hunden!!! Og virkelig god trening med hensyn til at nå begynner faktisk utstillingsesongen... Allerede neste helg på Vinstra. Men før det skal vi en tur til på Oppdal :-) Tirsdagen pakker vi utstyrssekken igjen. Vi kan nok ikke regne med å ha tid til Oppdalstur riktig hver uke, men det ga absolutt mersmak, og vi meldte oss inn i klubben med det samme vi kom hjem igjen :-)
NB: Bildet er av en egentrening før snøen kom, og til skrekk og advarsel etter jula! Vi må nok løpe fortere og mer...

Søndag 1. januar 2012

Godt nytt år alle sammen!
Da er juleferien og 2011 over. Det skal nesten bli godt å starte på hverdagen igjen nå, selv om en hel uke i en smell kjennes litt hardt ut etter så mye fri.. Men jeg vet jeg har så mye å gjøre, at jeg vet ikke ordet av det før uka er over.
Vi har hatt en fin, avslappende juleferie, med mange gode turer både i dagslys og i kveldsmørket. Og vi avsluttet med en fornuftig og koselig nyttårsfeiring - uten en eneste rakett. Selvfølgelig smalt det rundt husnåva, men vi prioriterer å passe på at dyra har det bra. Og med verden beste nyttårs-utsikt ut av stuevinduet trenger vi ikke å utsette hverken oss selv eller andre for smell eller fare. Og vi var jo litt spent på hvordan familiens siste tilskudd skulle takle denne dagen. Kanskje ikke så veldig overrasket over at hun ikke løftet på et øyebryn, da.. Farrah virker meget stabil og uredd. Vi har foreløpig til gode å se at hun blir redd for noe. Her har vi ikke hatt noe spøkelsesalder enda! Smale bruer, trafikk eller smell - it'no problem.
2012 ser ut til å bli et spennende år på mange fronter. Farrah skal få prøve ut om utstillinger er noe for henne og vi skal prøve å få testet ut andre aktiviteter også - hun har en nese som sporer det meste og synes det er veldig gøy å tilfredstille krav som belønnes med go'bit. Kanskje se litt på lydighet? I tillegg vet jeg at arbeidssituasjonen min både blir spennende og krevende dette året, men det skal ikke få gå på bekostning av hunde-hobby! Noen prioriteringer er man av og til nødt å ta, men man kan klare mye når man vil! Det får være motto for det nye året!

Lørdag 17. desember 2011

Jeg var nesten redd det skulle bli grønn jul i år (se bildet),
men nå lover værmeldingen at det skal bli snøvær i mange dager fremover. O' Glede!
Det har vært en litt hesblesende førjulstid, med eksamener og masse jobb, men nå har jeg fått puslet litt i huset og bakt litt julekaker, så det blir nok jul i år også. Bare jeg får satt meg ned og skrevet ferdig årets julekort nå, så er jeg "i rute" (det vil si at det blir travelt på lille julaften uansett ha ha).
Denne uka har vært litt slitsom, for Kelzi mi har hatt en h... ørebetennelse igjen, og jeg må si at tanken streifet meg om hvor lenge vi skal ha det gående slik.. Men så fikk hun 4 strake timer hos dyrelegen(!) og ørene rensket og pleiet, og nå er hun medisinert med en kur som til en ku, og ser både glad og fornøyd ut. Jeg har vært litt motstander av å proppe henne full av ikke-bra medisiner, men når valget står mellom å ha henne hos oss i 1 år eller 4 år, så har jeg kommet til at vi går for medisiner så lenge det er forsvarlig. Vi vil ha jenta vår her hos oss så lenge som mulig, selv om vi vet at hun nok ikke blir en gammel hund. Snilleste, søteste Kelzi.
Og så koser vi oss VELDIG med vår stoore lille valp! Hun er en knallgod tøffing, som ser ut til å kunne trivest med alle typer aktivitet. Og fokus er absolutt tilstede nå også, som da hun var bitteliten. Kjempearti og ta alene-turer med henne i ny og ne og bare trene på fokus og innkalling og litt tull og fanteri :-) Men det har ikke vært så mye seriøs utstillingstrening.. Men det handler jo litt om det samme, både fokus, lydighet og utstilling. Allerede 15. januar skal vi på neste valpeshow. Gleder meg vilt! Jeg har satt 4 valpeshow på plana i jaunar og februar, så vi får da trent litt før 9 månedersen er nådd og det blir "blodig alvor". 2012 blir et spennende år!

Lørdag 19. november 2011

Midt i en travel eksamenstid, tok vi oss tid til å dra på Farrah's første utstilling. Samme sted som Kelzi debuterte; Orklahallen i Orkanger. Der var også 4 av søstrene, og 3 av dem stilte i ringen sammen med Farrah. Det gikk meget godt (husk; det var Farrah's første utstilling og min første med henne!) og vi fikk god kritikk og ikke minst følte jeg at hun har et meget godt potensiale! Vi endte som 3. beste av 4, og det var helt riktig dømt av en behagelig dommer som ikke prøvde å presse lille venn mer enn at hun syntes det var ok. Hun tok livet veldig med ro, fant fred i buret sitt, og vi tilbragte hele dagen i hallen sammen med gode RR-venner. Gleder meg veldig til neste gang vi skal i ringen, og håper å finne gode treningskompiser før den tid.
I dag har vi for første gang prøvd å legge et lite blodspor for hundene. Helt på egenhånd i hagen, på meget uprofft vis, men likevel gøy å se om nesene virket. Farrah var først ute, og fulgte faktisk sporet ganske bra, og fant premien i enden. Niili var neste og fulgte ganske bra hun også. Men Kelzi var nok mer opptatt av fugler og så ut til å ta mer overværet og tok snarveien rett bort til premien! haha! Mulig at vi hadde tråkket og rotet med sporet når det var hennes tur - det er nemlig vanskelig for oss mennesker å se sporet ;-). Håper vi får sjansen til å lære oss det på riktig om ikke så lenge. Hadde vært morsomt å gå spor i en konkurranse med noen av dem.
Men som sagt; nå er det eksamenstid i det Nygårdske hjem, og før 28. november er over skal jeg gjennom det jeg i mitt hode kaller "helvetes-uka" med fokus kunn på lesing. SÅ er det klart for hobby! Da blir det en tur til Oppdal for å se hva Oppdal hundeklubb driver med! De har fått innendørs treningslokale i vinter og er aktive med kursing. Dessuten er det Ridgeback der! Håper at Ruth og Zico får mulighet til å trene sammen med oss! Og så blir det selvfølgelig noen turer til Trondheim, der vår krets med RR-venner stadig blir større, og der vi trives kjempegodt! <3

Torsdag 27. oktober 2011

Lille-vennen vår er blitt "stooor"! Synes vi... Ei tøff tulle som er så grenseløst bortskjemt! Men det er fordi hun er så veldig lett å skjemme bort

... Og nå braker det snart løs med utstilling. Om 2 uker skal hun i ringen for første gang - og det er så morsomt at det skal skje sammen med 3 av søstrene!! Det gleder jeg meg veldig til! Jeg har ikke vært med på at det blir så mange valper på en gang. Jeg antar at vi iallefall blir 5 tilsammen. Så vet jeg ikke om fler valpeshow i år, så det ser ut til at det kanskje blir rett på junior til våren

.
Kelzi har også vært i ringen igjen - og med en "flott" og ganske riktig Gul på Hamar, har vi permittert Kelzi på ubestemt tid. Det er ingen grunn til å forfølge premiering på henne. Hun får være med som heia-gjeng, for vi kommer nok til å være minst like mye på utstilling som før

. Jeg er veldig spent på Farrah. Hun har vært så flink å trene med, men vi vet jo ikke så mye om hvordan det blir på "alvor". Det blir litt lite trening med andre hunder nå, for tiden strekker ikke helt til. Barn og tur med ALLE går foran ene-trening med Farrah. Litt blir det hver dag, men vi har ikke hatt en tirsdag ledig på leeenge. Lurer også på om jeg skal ta en tur til Oppdal Hundeklubb, som har fått inne-trening i vinter, og som på meg virker som en mye mer aktiv gjeng enn den "lille" klubben vår. Jeg skal ta kontakt med dem over helga. Det er ikke akkurat en ruin å være medlem av flere klubber, men fordelene er mange

Fredag 2. september 2011

Nå kommer høsten... Det er en vakker tid! Går og håper på noen fine helgedager med sol, slik at jeg kan få bruke det nydelige lyset til å ta vakre bilder av hundene mine! Pelsen til en Ridgeback er på sitt aller vakreste i høstsolen!
Ellers er det noen her i huset som vokser - fort! Så glad jeg er for at valpekurset kom så fort, slik at jeg måtte starte tidlig med trening! Hadde jo begynt likevel da, men litt prestasjonsangst gjør jo at jeg tok frem noe av det jeg husket fra forrige gang (bare to år siden!) og "tjuvtrente" litt for starten for 2 uker siden. Og den lille, vakre snella vår er utrolig god å holde på med! Dermed er det også så viktig å fortsette med denne herlige kontakten hun gir - og tar! Og det er ikke noe hvilehjem når det er to hunder til som også trenger og forlanger oppmerksomhet, i tillegg til tobeinte familiemedlemmer, som også skal ha sitt! Men det er gøy da! Ut på tur - veksler på hvem som skal ha oppmerksomhet, trening og godbit langs veien - og de konkurrerer om å være god! Nå fremover blir det jo litt fokus på utstillingstrening for Kelzi og Farrah, mens Niili får gjøre andre triks og løpe fint og kontakt hun også. Spekulerer litt på om jeg skal tore å melde begge to på utstillinger fremover... Det går jo an når den ene er valp, og de helt sikkert ikke må stille mot hverandre. Blir litt svett ved tanken, men får litt kikk også. Det er er jo helt ok å få dobbelt så mye tid i ringen! Vi får sjå. Jeg har forresten ikke mer plass til bilder på denne hjemmesida, så jeg må ta en runde med sletting av noen for å få plass til nye. Isj. Tenker litt på evt. en ny side, men det får bie litt. Gleder meg forresten veldig til jul i år! Ikke så mye pga jula som pga at da er jeg ferdig med eksamen! Og jeg er litt etter skjema... Jeg får holde pusten og kjøre på i 3 måneder til, så er jeg i mål! Krysser fingrene for meg sjøl og gleder med ellevilt til neste års fokus på hund!!!!

Lørdag 20. august 2011

Himmel og hav som tiden går! Dagene raser som vanlig av sted i et forrykende tempo. Hverdagen er kommet - jobb og skole er i gang igjen. Og dermed er også hjemme-alene-treningen i gang for Farrah. Men hun er jo så heldig at hun slipper å være helt alene, da. Og nå har vi anskaffet stooooore bur, slik at to sammensatte gir skikkelig god plass for 3 etterhvert store hunder. Til nå har vi hatt Niili og Farrah i de vanlige burene, og Kelzi i utstillingsburet, og det har gått kjempefint. Ikke noe uro og støy i de timene de er alene. Og enda bedre blir det når alle 3 får være sammen. De er bare alene i 3-4 timer i gangen, for vi er så heldige at vi bor like ved jobben og kan dra hjem en liten tur midt på dagen. Da får vi tid til både mat, lek og kos før vi må dra tilbake igjen. Og kos er en svært viktig ingrediens i dagen til våre hunder. Farrah er en riktig kosegris, og liker seg veeeldig godt på fanget og i armkorken. Det er som å slå av en bryter; tar henne rett ut av hektisk lek og opp i armene, og hun bare legger seg til rette og koser og sover. Og jeg tviler ikke på at hun trenger det. Det kan nesten bli for travelt for en liten nuffe med to store "tanter" som har fått barndommens glimt i øyet igjen, og kan holde på leeenge. Og når Farrah hviler fortsetter de gjerne en stund til. Joda, det er liv og røre i heimen! Farrah vokser så det griner og ligger godt an i løypa som tilsier ca 35 kilo voksenvekt. Hun er slank og fin og tåler det nok om vi øker matmengden litt nå. Stor er hun blitt også - når godt opp på bordkanten for å sjekke hva som skjer... Vi har laget trapp av gamle sofaputer opp i hundesenga (vår antikvariske skuvseng) og hun er flink å finne løsninger for å komme seg dit hun vil. En metode er å sette de bedårende øynene sine rett i mors øyne - da får en nesten lov til alt... sukk.. Nei, hun får ikke lov til alt, men vi har jo den teorien her i huset, at det jo ikke så farlig hvis alle koser seg med det! Og på mandag blir det oppstart med valpekurs! Uten hund den første kvelden, vel og merke, men vi er iallefall i gang! Kelzi var 5 måneder før hun gikk kurs, så det blir spennende med en liten "baby" på kurs. Hun er iallefall lærenem, og hun har så god kontakt. Viktig at hun får møte masse andre hunder og folk også. Selv om akkurat det ikke har vært noen mangelvare hittil. Hun takler veldig godt både nye steder, hunder og folk. Søker av og til litt støtte i leggen til mor, men manner seg opp og går videre for å hilse på de som er litt nye og kanskje litt annerledes. Og bråk er helt vanlig - her i huset er det alltid er byggeprosjekt på gang; saging, banking og skruing er mere vanlig enn stillhet! Og nå har hun faktisk begynt å velge hundesenga foran menneskesenga om kvelden! En uke i senga vår ble til 3, men overgangene virker helt naturlig og vi koser oss glugg i hjel. Det er vel nesten som når en blir "foreldre" ellers; når en har vært ute en vinternatt før, skjønner en at det er ikke så viktig å være "rigid", men la ting gå litt av seg selv. Jeg skal absolutt ikke kalle meg noen hundekjenner, men det er kjekt at det er bare to år siden forrige valperunde, og jeg har lært utrolig mye sammen med Kelzi, som jeg nå bruker enda bedre sammen med Farrah. Det var en som spurte meg en dag, om jeg ikke var litt lei hund? Lei hund???? Det blir jo bare bedre og bedre, og jeg gleder meg til hver eneste dag!! Hjertet mitt er fullt av hund! Og jo fullere et hjerte er med gode ting, jo bedre plass er det til enda flere gode ting - også annet enn det som handler om hund!

Lørdag 6. august 2011

En nybakt "mor" og babyen

. Vi sover litt i takt for tiden. Kose på fanget = at vi begge sovner

.
De siste 5 dagene har vært utrolig bra! En liten Farrah som tar sitt nye hjem og sine nye familiemedlemmer som den største selvfølge, og som er åpen for alt og alle. Dette er gøy! Vi har latt alle ta forandringen i sitt eget tempo, og nå holder alle på å finne sin plass. Phillip er blitt valpevenn, mens Lizzie vil ha det litt på sin måte og er litt avventende, men de to andre hunde-tantene nå har lagt ned alle barrierer og nå ligger alle tre sammen og sover. På lekefronten er det blitt full "valpefart". Slitsomme dager for et lite vesen, men nå finner hun mer roen til å ta en skikkelig hvil, uten å måtte gå i hælene på noen hele tiden. Vi har til og med hatt den første utstillingstreninga! he-he. På veldig valpevis

bare noen sekunder om gangen. Det er så tøft! Og dagene raser av sted og vi må prøve på en liten "hjemme-alene-test" i løpet av dagen. Ellers har dagen i dag bestått i plenklipper-test, støvsuger-test og sove-mens-det-bråker-test. Alle bestått med glans

. Bare store smil i dag! Har til og med hatt tid til å lese litt lekser og gjort klar bøker og pensum. Dette blir bra! Hurra for et livlig hjem!!

Fredag 29. Juli 2011

Se på henne, da!!
Endelig nærmer den store dagen seg! Lille Madahiro's LaFarrah kommer om 4 dager... Det blir så moro for de to store hundene å få en slik kompis i hus! Snille, gode Niili og Kelzi kommer til å gjøre en strålende jobb som kompiser og oppdragere, og for lille Farrah blir det en myk overgang fra en flokk til en annen. Gleder meg helt vilt til å få henne i hus! Trenger da ikke nattesøvn, jeg!! Tusen, tusen takk, Susan, for at denne lille svanen får komme til oss <3. Hagen er klar - både for hunder og folk. Inngjerdet og sikret og med benker å sitte på for oss mens vi lar hundene utfolde seg. Planen er å lage små lekeparker for dem også - noen trygge, små hinder å krype, gå og hoppe over. Og sol og go'vær er bestilt, slik at vi kan bo utendørs!
Skal bli morsomt å se henne møte kattepusene! De tar dette hundelivet helt med ro, og sniker seg vel inntil henne også, slik de gjør med de andre. Så rolig, så rolig - så helt inntil. Lykke...

Fredag 1. Juli 2011

Og livet går videre...
Det er rart å ha bare to hunder i huset... Tankene flyter mellom savn, ømhet for de hundene vi har og forventninger til fremtiden. En miks av tristhet og glede. Og jeg kjenner veldig på å være redd for at noe skal skje med de vi har igjen. Derfor ble jeg også så glad da Niilis operasjon i går gikk så bra! Hun fikk fjernet en stor kul på fremfoten i går. Operasjonen gikk helt etter planen, med fine kutt og lite bedøvelse, og best av alt; det var bare en fettkul som hadde fått vokse seg litt i største laget. Men stakkars, puslete Niili har ynket seg veldig, og er bare fornøyd når noen ligger sammen med henne

. Og hun savner Frøya-puta si... Det er helt tydelig. Hun prøver av og til å krype tett inntil Kelzi, men det blir ikke helt det samme. Øynene hennes er så triste av og til. Og jada, det er klart at øynene som ser også er preget av det samme savnet og kanskje "menneskelig-gjør" savnet litt, men vi har jo alle hørt om hunder som sørger.
Men livet går videre, og vi har virkelig mye å glede oss over og til! Starter i morgen med NKK-utstilling i Trondheim. En hel dag med hundeglede!

Onsdag 22. juni 2011

Så kom dagen allikevel... Vi hadde håpet og trodd at Frøya skulle få være med oss gjennom sommeren, men dyrelegen sa nei. Og vi vet at det var riktig. Dyrelegen kunne fortelle om smerter vi ikke visste om - i tillegg til de plagene vi så hun hadde.
Vi har så mye å være takknemlig for, så mange gode minner om en fantastisk venn, så rolig og klok og stor i sin væremåte.
Vi er så glade for den siste turen vi hadde sammen mandag kveld, i kjært og godt terreng med godbit og den alltid tilstedeværende humoren. Se på den vakre jenta på bildet! Slik er det vi husker Frøya vår!
Og vi er glade for at Frøya fikk være med oss på RR-dagen i pinsa. Slitsomt til en gammel dame, men gleden av å få være med er så stor!
Midt opp i alt er vi glade for at vi har de to andre vennene våre som tar kanten av sorgen og gjør hverdagen til en glede uansett.
Tankene mine går også til dem som velger å ikke ha kjæledyr fordi avskjeden er så vond. Gleden er så uendelig mye større! Og minnen er så gode at de klarer vekten av de tunge stundene. Vi ser fremover mot nye gleder, og skal kose oss med minnene - dem er det mange av. Takk for mange fine år, Frøyamor! <3

Søndag 29.mai 2011

I helga har det vært Trondheim hundefestival, og vi var påmeldt og klar for å dra helt til siste sekund... Da fikk Kelzi et anfall av ørekløe og rista ørene så fælt at den ene øreflippen "flippa" og blodet føyk! Og det ville ikke gi seg heller, så vi bestemte oss for å droppe hele greia. Jeg blir så skrekkelig lei meg når det blir slik, så jeg ville ikke dra dit for å se heller, samtidig som jeg hadde gledet meg til å treffe alle folkene også... Har egentlig vært ganske lei meg for dette i helga... Men opp i det hele blir jeg ganske bestemt på hva jeg vil fremover, og er bestemt på å bli ferdig med skole til jul, slik at jeg kan ofre våren og sommeren 2012 (og resten av livet!!!) til kursing og hunder! Så snart jeg har anledning skal jeg reise på handlerkurs et eller annet sted i Noregs lande - samma om jeg må reise alene! Men nå står eksamenslesing på programmet - og å få Kelzi i topp stand til RR-dagene! Eller i så topp stand som hun kan være, for jeg tror virkelig ikke dette er det beste året hennes. Hun er ikke blitt voksen nok i kroppen enda, hun er smal og "ung". Og jeg har mye og lære, men underveis skal vi kose oss masse!
Uansett hadde vi en koselig helg sammen med Line og Kira dverg-pincher, som på bildet koser seg i sola sammen med 3 RR'er og en lekehund - gode venner alle 5

Lørdag 14.mai 2011

Etter noen fine sommerdager på møre, våknet vi denne helga til sid tåke, langt ned i fjellsidene. Så synd for de som deltar på Ski Session Sunndal! Håper likevel de får noen fine turer i spektakulær natur.
Etter diverse innendørs gjøremål, tok vi på oss støvler og dro opp i lia, for å se om tida var inne for årets første "fjordspenn-tur". Vi tok med oss de to løpske tispene (selvfølgelig ble det samtidig på dem denne gangen) og lot gamlemor være pensjonist denne gangen. Det hadde hun egentlig ikke lyst til, men Victoria lovde å ta med Frøya på en liten tusletur i nabolaget, og hun er fornøyd med det - bare ikke å bli forlatt... Men vi fikk en knall tur - været lettet litt og det ble jaggu varmt nok opp den bratte stien. Litt vått enkelte plasser, men det er vi vant til på de traktene. Vi har stort sett gjørme helt opp til rompa etter denne rundturen, men i dag var føret bra og skotøyet topp, så det var bare hundene som var mer svart enn brun da vi kom hjem. Rett i dusjen sammen med mor og en flaske med perlemorshampoo (dårligere kan det jo ikke være

), så var det lov å hoppe sofaen igjen! Nå er det rolige hunder som er fornøyd med dagens fysiske utfoldelse som koser seg i sofa kroken. Nå gjelder det å holde den fysiske aktiviteten oppe fremover, så kan vi håpe å slippe innbildt svangerskap på to tullinger samtidig - gud hjelpe meg!
I morgen starter jeg lese-maraton frem til eksamen på torsdag - det eneste jeg skal ta meg tid til er turer med hundene, det kommer vi til å trenge alle sammen; frisk luft og fysisk aktivitet som drivstoff! Gleder meg veeeeldig til sommerferie i år! Og enda mer til jul - da satser jeg på at jeg er ferdig med skolegang for en stund! Jeg skal ikke si for alltid - for kjenner jeg meg selv rett har jeg vanskelig for å føle meg ferdig utlært i særlig lang tid, men kan hende blir det kursing uten eksamen - for det er pyton...

Søndag 01. mai 2011

En absolutt strålende utstillingshelg på Sunndalsøra er avsluttet. Drømmeresultatene uteble, men alt i alt er vi veldig fornøyd. Både lørdag og søndag ga Very Good, men det var likevel stor forskjell på opplevelsen. Lørdag var Kelzi daff og treg, og jeg var kanskje en anelse anspent jeg også.. Søndag gjorde hun akkurat som hun skulle og fikk rettet på det som egentlig var feil på lørdag. Kritikkene derimot gir VG på akkurat samme punkt; "too much incline croup" og "drar opp lenderyggen". Dette har nok mest å gjøre med Kelzis bygning og er ikke noe vi kan jobbe svært mye med, men vi skal bygge muskulatur og prøve å få strekt de bakbena noe ut

. Litt teknikk kan nok også hjelpe. Og vi skal fortsette med jakten på røde sløyfer!! Roger er kjempeivrig; "Du må melde på der og der!" Og så lenge jeg har sånn god støtte på sidelinja, jubler jeg og hopper når han sier hopp! Så nå må jeg se på terminlista og melde på de utstillingene som er nærmest og mulig å delta på

. Det ser ut til å bli på Støren i første omgang, og selvfølgelig NKK i Trondheim. Og RR-dagene of course! Men utenom må jeg nok prioritere lekser... Blæ.. men ikke blæ, for det er bra! Men tilbake til helga; det nydeligste været, de koseligste folkene, og den beste hunderasen i verden er Rhodesian Ridgeback!!!

Søndag 24. april 2011

Påska er snart over - bare en liten dag til hjemmekos og oppordning før hverdagen er tilbake. En noe annerledes påske må man si at det har vært. Vanligvis kommer våren når påska er ferdig - i år kom sommeren! Det har ikke vært et eneste stavtak på ski. Men mange fine turer i fjellet vårt på Hjerkinn likevel. Over fine, tørre moserabber - og i våte bekkefar. Ny norsk rekord i våte labber

. Og i år har vi satt ekstra pris på den gleden det er å ha med seg Frøya på tur. Hun er slett ingen ungdom lenger - det vil være sterkt overdrevet. Hun ble 12 år i forrige uke, så det er en meget eldre dame vi har med å gjøre. Men hun er med! I sitt eget tempo følger hun oss over stokk og stein. Bare hun slipper å gå i bånd på en kjedelig vei, er hun med på det meste. Joda, hun blir sliten. Og stiv og støl. Men etter en dags pause, er det ikke lenger aktuelt å bli igjen hjemme når treningsbuksa og joggeskoene blir tatt frem (akkurat som om vi går i noe annet her i huset...) Og vi føler vel kanskje at turen av og til blir litt lang og tung for henne, men vi vet også at uten disse turene vil musklene hennes visne enda fortere... Et dilemma, men så lenge hun selv heller vil bli med enn å være igjen hjemme, så blir det slik

. De gangene vi tar med oss en ekstra hund på tur, sier hun meget bestemt "nei takk - i dag blir det for mye", og da blir det som damen sier. Hun viser oss meget godt hva hun vil; enten deiser hun ut av sofaen og stiller seg i gangen, eller så snur hun seg bort når spørsmålet kommer; Vil du være med, Frøya? Vi vet jo at det kan komme en dag at beina svikter helt, og hun må ha hjelp for å komme seg opp igjen, men forløpig henter hun seg inn og korrigerer dårlig balanse, og hun er glad og fornøyd og spiser godt. Og vi gleder oss over hver dag vi får sammen med henne. Snille, kloke Frøya. Som skjønner ALT vi sier!! Så vi må snakke lavt når vi snakker om hvor gammel hun er... he-he. Hun er litt av en personlighet den dama. Vi håper på en fin og lang sommer sammen med henne -og selvfølgelig de andre vofsene våre.
Til helga blir det årets første utstillinger. Da er det Kelzi som blir hovedpersonen for vårt vedkommende. Har trent litt de siste dagene, og synes selvfølgelig hun er verdens vakreste jente! I dag har Niili også fått litt utstillingstrening, men mest i form av å skulle være forstyrrende element - noen hun klarer med bravur så lenge godbiten havner hos Kelzi! Noen havner selvfølgelig hos Niili også - det er hun som har bevegelsene til en travhest i ringen. Vakkert. Hun har et nydelig trav også i høyt tempo. Når det gjelder tempo har jeg og Kelzi litt å hente. Phu. Skulle nok hatt litt kondistrening, for Kelzi krever et høyt tempo for å være på sitt beste - før hun slår over i galopp.. Jaja, det står ikke om liv

. Gleder oss mest til å treffe så mange fine, snille RR'er og eierne deres! Tvi-tvi!

Lørdag 26. mars 2011

Hvor ble det av våren?? Plutselig ble det snøstorm og masse snø igjen, men så snart det blir opphold smelter det nedenfra og fuglene synger igjen. Å joda, våren er i god anmarsj

. I dag ble Kelzi påmeldt sine første utstillinger for året; Dobbeltutstillingen her på Sunndalsøra den første mai-helga. Uten noen store forhåpninger, for så vidt, men vi skal trene det vi er gode for - og finner tid til. Litt i skogen, litt inne på kjøkkengulvet (masse godbiter der,ja!), og så skal vi nok prøve litt på løpingen vår. Hun er neste for flink til løpingen. Til det kjedsommelige.. Vi må trene for å få litt mer "sprut" i stegene - hvis det går. Ellers blir nok ikke dette året det store utstillingsåret jeg hadde sett for meg. Ny jobb med medfølgende skole for meg og medisinering på Kelzi, gjør at ting ble litt annerledes. Men vi skal iallefall prøve å få med oss de nærmeste utstillingene, for treningen og artighetas skyld. Det er så koselig å møte de andre RR-elskerne også! Og selvfølgelig RR-dagene!! Håper å treffe og bli kjent med noen av de RR-vennene jeg har fått på FB! Gleder meg! Hmm. Må sjekke når påmeldingsfristen er, forresten..

Søndag 20. mars 2011

Etter å ha krevet masse i dag, klarte jeg å slette alt

. Nå må jeg vente på ny inspirasjon.. Ut på tur først..

Søndag 27. februar 2011

Ut på tur - aldri sur! Tidlig oppe og ut i dag for å gjøre unna dagens første tur før Ski-gutta skal i ilden i Holmenkollen med 30 km. Da må vi være beredt i sofaen! Tenkte at Frøya skulle få hvile i dag, for vi var på en skikkelig klatretur i går, men hun stilte opp og skulle være med. Det ER kjedelig å gå på asfalt, men av og til må vi det en liten stund for å komme dit vi vil; til skog og myr og mosekledde rabber, og DET er bra, ikke sant, Frøya mi? Men det er tydelig at muskulatur og styrke slett ikke er hva det var. Men hun gjør jaggu sitt beste, og litt til. Og hun er glad og fornøyd og spiser godt, og faktisk vil hun enda mindre enn før være pensjonist. Veldig sjelden hun ikke vil være med oss ut. Det må i tilfelle være etter mørkets frembrudd og litt seint på kvelden. Men det har hun ALDRI likt

.
Ellers ser det ut til at Niili er noe bedre i foten sin. Hvorfor vet ikke jeg, men hun halter ikke fullt så mye nå. Uansett er det BRA!!! Lille-snuppa Kelzi får alle sine medisiner og sprøyter og vi er veldig spent på om det kommer noen bedring etterhvert... I dag har vi hatt full øre-opprensking, for det klør.. Og det klør på labber og hake... Da er det iallefall bra at hun elsker å dusje! Går rett inn i dusjen og rett og slett koser seg og strekker hodet frem for å bli dusja i ansiktet. Koselig! Og så håper vi på løpetid! Det er bare 2 måneder til utstillingshelg, og da hadde jeg helst sett at alt dette var ferdig..
Dessuten har vi hatt en forsmak på vår denne helga, med 14 varmgrader på fredag og 12 i går. I dag er det falt ned til 6, men sol og skikkelig snøsmelting. Det er bare helt herlig!!

Søndag 16. januar 2011

Godt nytt år! Tiden raser av sted, og jeg synes det er leeenge siden det var jul! De to ukene som har gått av det nye året har vært fyllt til randen med forskjellige ting, men jeg skal nå prøve å lage litt struktur i hverdagen, slik at jeg ikke føler at jeg bare er på etterskudd... Jeg er ikke en person som liker å "henge etter", da kjenner jeg at stressnivået blir vel høyt.
Vi har startet med dyrelege-besøk for to av hundene. Niili med haltingen sin, og Kelzi med allergi-vaksine. Niili var til Guri og tok røntgen i forrige uke, og der var det faktisk ingenting... Men Guri gikk over foten med lys og lykte og fant ei tå som ikke bevegde seg som den skulle! Mens Niili var bedøvd for røntgen, tok hun og bøyde og tøyde på tåa, og fikk noe mer bevegelighet. Den har nok vært litt øm etterpå, men vi er spente på om haltingen vil gi seg. Den er iallefall bedre allerede! Lille Kelzi-mor er i gang med vaksinering av allergien. To sprøyter er satt; en av dyrelegen og en av meg. Jeg måtte trå til å lære meg selv med en gang, for intervallene er så tette til å begynne med, at vi ikke kommer oss til vet. i tide! Men det gikk bra; litt øving med saltvann, og så alvor. Ingen sak! Men vi håper virkelig å se en form for endring, for det er ikke de billigste dråpene i verden dette, nei... Man kan ikke regne med å se virkning de første 6-7 månedene, og den første tiden kan man faktisk også få oppblomstring, så her føres dagbok og gies (forsiktig) tilleggsmedisiner. Vi har vært stamgjester hos Guri & co den siste tia, men nå håper - og tror - vi at det kan bli litt roligere fremover. Frøya er i stor-form, har slanka seg litt og vil mer enn gjerne være med ut på tur. Niili er ivrig selv om hun halter litt, og Kelzi er som alltid positiv til ALT; glad og nysgjerrig og kjælen som få! Og selv om hun er en "allergi-hund" er hun svært pen og fin og blank i pelsen. Og vi er SÅ klare for å få isfrie baner til utstillingstrening! Kelzi har lagt på seg litt, blitt litt mer voksen i kroppen, og har et nydelig gemytt. Litt voktende har hun blitt, men skjønner at hun ikke er sjefen. Hun er helt strålende sammen med andre hunder (og katter) og litt avventende ovenfor fremmende, helt til hun ligger på fanget he-he. Synd at avl er utelukket... Men utstillinger IKKE utelukket, og jeg har klart å finne frem det gamle målet mitt; Jeg ønsker at hun skal bli champion sammen med meg. For hun er "gosse-gnompen" min, og det er så gøy med utstilling! Så får vi se hvor mye vi rekker i år.

Søndag 19. desember 2010

En litt uvant tid her hos oss.To av hundene er "sykemeldt" og får bare være med å gå tur på vei i bånd... Det er en rar ting å være på skogtur uten å ha med hund; Niili har sannsynligvis fått en strekk eller en betennelse i en skulder og skal ta det litt med ro, mens Kelzi har revet i stykker en klo (heldigvis den kloa litt oppe på foten), mens Frøya slipper å kjempe med snø og vanskelig terreng fordi hun er en gammel dame.
Det har vel vært en litt rar høst også, fordi vi har fått bekreftet at Kelzi er en "allergi-hund". Har vel levd litt i "fornektelse" en stund og håpet at ting skulle gå over, men nå er testene tatt og vaksine bestilt. Er spent på om og evt. hvordan den vil virke, for det er hjerteskjærende å se de såre potene hennes og kløende ører. Mens vi venter på vaksine går hun på anti-histaminer og kløe-dempende medisiner slik at hun skal være i best mulig form den dagen vaksinen kommer og vi starter det sannsynligvis livlange løpet.
Dette har jo også selvfølgelig satt en demper på utstillings-pågangsmotet... Det er jo en selvfølge at Kelzi ikke er en jente som kan brukes i avl, og selv om ikke det var bestemt, så er det jo en nedtur å vite at det ikke er opp til meg å bestemme det. Og motivasjonen for gode utstillingsresultater blir jo litt annerledes. Nå er det samholdet og treningen som blir motivasjonen. Og det er slett ikke dårlig det heller! Dessuten er ikke Kelzi min siste Ridgeback, så det er kjempefint å trene til kommende tider! For den neste valpen her i huset blir også verdens beste hund!
Men det er rart og trist å ha 3 "halve" hunder... Frøya blir ikke sterkere i bakbeina og balansen er dårlig på glatt underlag.
Samtidig sitter jeg og følger med på kommede kull, leser hjemmesidene til oppdrettere og prøver å finne ut hvor jeg ønsker at vår neste bestevenn skal komme fra - og føler at alle de beste kulla kommer så alt for snart! Har også vært inne på tanken om at det kanskje kunne være smart å være fòrvert/deleier/noe annet hvis jeg skal lære noe om oppdrett og ha støttespillere for evt å ha et valpekull i huset ved en senere anledning. Da ser det ut til å være en bakdel å bo her oppe i "huttiheiti", for de fleste oppdrettere er IKKE her. Dessuten er det ikke opp til meg å "plukke ut" meg til slikt, men hvis noen skulle være interessert...

.
Ellers er det visst snart jul!!! Tiden raser av sted, med alle to og firbeinte som skal
ha sitt og sin oppmerskomhet i tillegg til full jobb og nå også skolegang, har jeg IKKE fritidsproblemer, men man må være god til å disponere den tiden man har og jeg gleder meg til året som kommer - og ikke minst til at det skal bli ferdig he-he!
I allefall ønsker jeg alle kjente på 4 og 2 bein en riktig fin jul med gode, late dager og fine turer i skog og mark, og oppfordrer alle til å passe godt på hverandre på den "skumle" nyttårsaften!

Søndag 14. november 2010

Da var vi kommet til veis ende i utstillingsåret 2010. Ringen er på en måte sluttet, da vi måtte avslutte i Orklahallen for å overbevise oss selv om at Kelzi er blitt stor jente og ikke livredd de teppebelagte "gangveiene" i ringen

. Og det gikk da tålelig bra; 1 UK 1UKK, men ikke bra nok til CK denne gangen. Manglet litt fres i bevegelsene denne gangen også, så vi får se hva vi klarer å trene på til neste sesong! For dette året har på ingen måte klart å skremme oss ut av ringen! Vi er meget fornøyd med hva vi har klart å få til, og ikke minst det det gir meg og Kelzi når det gjelder samhør og samarbeid! Uansett avl eller ikke gir selve opplevelsen så mye både med forberedelser, utførelse og ikke minst det å treffe så mange trivelige folk og hunder

. Får håpe at jeg får til litt kursing det neste året, slik at jeg kan bli enda bedre venn med hundene mine! Nå blir fokus på kos og trim sammen med hundene frem til jul, så kan vi sette fokus på ring-trening når det nærmer seg våren og "vårens vakreste eventyr": Utstillingen på Sunndalsøra 1.mai-helga, som er oppstarten til sesongen.
Det var Kelzi og meg. Har jo faktisk to nydelige vofser til, som er der for hverandre og oss til alle tider. Frøya er i toppform (11,5 år!!) etter operasjonen, Niili har sluttet å "melke" og synes det er deilig å komme ut av ammetåka og er så kjælen og snill. Mmmm. Hjertet mitt er fullt av dem... Men likevel kunne det vært plass til fler! Heldigvis råder fornuften innimellom også

.
Nå gleder jeg meg til en fin høst og vinter!

Søndag 17. oktober 2010

Debuten i NKK-ringen er overstått, og vi er klar for å jobbe videre med det vi tror manglet denne gangen. Synes kritikken og sløyfa var helt grei - vi veit jo ikke helt hva vi driver med enda!

Litt mer fres og noe mer strekk i bakbeina, så blir det litt bedre neste gang. For Kelzi var helt strålende i forhold til hvilke krav jeg har stilt til henne. Stod helt plett i ro, tenner og måling er null problemos. Litt tuppete i løpinga inn i mellom, men det vet jeg hun kan hvis vi holder hodet kaldt. Vi var ikke så veldig nervøse heller, så jeg har tro på at vi skal kose oss mye i ringen i tiden fremover. Må fokusere på NKK-utstillingen, men skal ha med oss de lokale andre også neste år. Langt å dra for oss som bor i "huttiheiti", men noen helger i året skal vi overleve på veien. Det er jo delvis derfor vi har ei campingvogn (til) stående utafor her

. Nå er det bare ei utstilling igjen i år; på Orkanger i november. Har ikke meldt oss på enda, men det blir nok ganske snart!

Torsdag 7. oktober 2010

Er det rart vi blir "fort" gamle, slik som tiden flyr???? Høsten er kommet og vi holder pusten og håper det er lenge til frosten kommer. Prosjekter rundt huset holder på å bli ferdig og vi håper å få nyte de fine høstdagene og timene før mørket kommer. Det har vært travle tider både hjemme og på jobb, men nå er det et visst håp om litt roligere tider.
I helga skal Kelzi debutere på NKK-utstilling, og det blir morsomt. Kanskje.. Det blir spennende å være sammen med så mange RR'er i ringen, men vi har ikke stilt forventningene så veldig høyt denne gangen

. Det er så mange dyktige og "garva" hunder og folk, men vi blir jo bedre etterhvert vi også! Og når vi kommer hjem igjen er det Frøya som skal i ilden. Ikke på utstilling, men en tur til dyrelegen for å ta vekk en kul bakpå skinka som har blitt så stor at vi velger å få den fjernet. Guri dyrelege tok en test på bakparten hennes ved undersøkelsen, og den viste at det er nok noen nerver i klem der, for refleksene i bakbeina var helt "ræva". Men Frøya er likevel en glad, gammel hund og setter pris på de gledene hun har både hjemme og på tur. Av og til tungt i bakkene, men det er enda verre å bli forlatt hjemme... Så da får det bare våge seg at blæra heller ikke er hva den var, og at det kommer en skvett i ny og ned når døråpneren ikke reagerer for nok

. Jadda.
Niili har hatt løpetid igjen, men ser ut til å berge litt bedre unna "svangerskap" denne gangen. Det er litt melk i pupsene nå også, men hun er ikke steintullen. Kanskje hun/kroppen skjønner at det begynner å bli litt seint for sånt tull når hun er 7 år. Det virker som om hun har fått et litt mer voksent preg det siste året. Energien og ellevill-heten er liksom litt dalende. Men vi har jo en dose av det i Kelzi, da

he-he. For en arti og koselig hund!! Så manga artige uttrykk i henne, att! Og bare snill og god. Og ganske lydig

. Skal sette opp hinderløype på plena en dag nå, men det er vanskelig å holde på med alle 3 tullingene samtidig - og det er vanskelig å holde på med en i gangen, for da blir de andre helt gal. Sirkus Nygård slår til ha-ha-ha!

Søndag 29. august 2010

Dagen derpå... Og enda like glad og fornøyd med gårsdagen! For det første året med utstilling ble en kjempeopplevelse! Vi har som vanlig trent mye i utstillingsøyemed, men det er aldri helt sikkert hva som skjer når det blir alvor. Men i går klaffet det meste, og vi ble belønnet med BIR på Trondheim Hundefestival på Støren

. Og med BIR kom også det 3. certet - det første i unghundklassen. Oh lykke!!! Og lykken blir ikke mindre når man har så mange trivelige folk rundt seg! Nye venner i RR Møre og Romsdal, og selvfølgelig gode venner fra Trøndergjengen. Skal levere inn søknad om å gå fra reserve-trønder til ekte, trur æ

! Og det beste med hele greia var at Kelzi ga et sikkert inntrykk av å være fortrolig med det meste, og virkelig var glad sammen med meg da adrenalinet kokte og hendene skalv he-he!! Her er det bare å kjøre på! Og da jeg kom hjem vant jeg i lotto også!! Jeg ble ikke rik på penger, nei, men det er opplevelsen som teller, og helheten i går var overveldende. Ny inspirasjon til videre trening og nye mål, og stolthet både over Kelzi og meg selv. Vi vokser begge to! Og hvis alt går etter planen gleder vi oss til årets siste utstilling i Orklahallen i november.

Mandag 23. august 2010

Jødde meg, det er lenge siden jeg har skrevet noe i dagboka!!

Sommeren og dagene har ikke hatt nok timer til det en har lyst å gjøre - knapt nok til det en MÅ gjøre. Og slik blir det vel fremover. Skolen og alle fritidssysler med trommer og fotball og kjøre hit og dit er i gang for fullt - og samtidig skal vi skifte tak og trene hundene og oss selv. Og da veit iallefall badevekta mi hvem som har trukket det KORTESTE strået

når det gjelder trim he-he (eller hulk-hulk (knis)) Men alle har det bra; vi er friske og raske alle sammen.
Men denne dagboka mi handler jo først og fremst og hundenes ve og vel, og da er det lett å starte med gårsdagen og vår første deltakelse i Ridgeback-gruppa i Møre og Romsdal. Det var knall! Det var et forrykende vær der ute ved havet på Aukra, men Ingeborg (fastboende) hadde ordnet med tilflukt i flyhangaren på flyplassen der ute, så både folk og dyr kosa seg sammen. Niili lukta litt vel godt, og måtte isoleres etter ei stund med beilere. Kelzi fikk løpe, løpe, løpe og bade og svømme og løpe litt til og fant en venninne fra Averøya, Dara, som også likte å løpe! Og kjære, gamle Frøya gliste rundt! Hun hadde virkelig en toppers dag. Kosa seg ordentlig sammen med de andre og likte oppmerksomheten hun fikk fra gutta, og viste seg fra sin absolutt beste side - hun som har bare gode sider!!

Og hun fikk masse skryt av de på to også; en snill, gammel hund! Åhh, min gode Frøya...

Ellers er jo lille-jenta vår i en litt fjortis-pøbel-alder for tida. Arti å bite i ting igjen, og stjele go'bit-posen og vrenge alt ut-inn. Bra det er hverdag igjen og hun må lære å roe ned litt på dagene. Hun har masse energi, den jenta, og litt kresen matlyst, så det er ikke noe ekstra uttapå beina der i gården,nei... Men hun er flink å være med på trening og er -som alltid- flink da. Jeg venter bare på at hun skal oppdage at det går an å gjøre sitt beste når det gjelder også

. Og vi får en test igjen til helga. Da skal vi på Støren og Trondheim Hundefestival. Blir gøy å prøve seg i ringen igjen

Lørdag 26. juni 2010

Da har jeg meldt frafall på NKK's utstilling i Trondheim til helga... :-( Det gjorde faktisk litt vondt, men Kelzi er absolutt ikke i utstillingsform etter innbildt svangerskap den siste tida. Matlysten har vært på bånn og vår ellers slanke lille venn har gått ned 2-3 kilo, og da er hun faktisk for tynn... Hun har heller ikke særlig lyst til hverken trening eller utstilling for tiden, så vi tar tiden litt til hjelp, og venter heller til vi har en mulighet for å vise hvor vakker og fantastisk hun faktisk er!! Det er en utstilling på Vestnes også snart. Der står vi fremdeles påmeldt og gir oss en ekstra uke til å se an tingenes tilstand, men det er nok sannsynlig at vi dropper den også. Lille vennen er så ung og det er ingen grunn til å forhaste seg!
Ellers er vi litt spent på hvordan det går med Frøya fremover... Hun går på tabletter nå, men det er kanskje et skudd i blinde. Urinprøven viste ingen betennelse - bare blod, og det er nok ikke det beste tegnet for en gammel tante... Øynene er ikke hva de var heller. Ganske mye grå stær, så Guri. Hun vil ikke være med på tur heller... I går måtte vi snu etter bare noen hundre meter. Da hadde hun subbet i grøftekanten og "liksom luktet på blomster" helt til vi tok av henne båndet. Da ville hun ikke mer, så vi tuslet hjem og parkerte henne i sofaen, før vi gikk ut igjen med de to andre. Vi får ta tablettkuren ut, og så levere ny prøve til Guri. Guri er forresten den flinkeste dyrelege jeg kan tenke meg. Tror jaggu hun ser inn i hodene til dyra våre, jeg...
Vi skal til henne på tirsdag igjen, men da er hovedgjesten Kelzi som skal i ilden med HD og AD røntging! Det blir spennende, det! Det er jo selve grunnlaget for tiden fremover

Mandag 21. juni 2010

Det er visst ei stund siden jeg skrev noe her! Men dagene raser av gårde og en har jo nok å henge fingrene i med 2 barn, 3 hunder og hus og hage og et nytt tak som skal på plass

. Men vi har da rukket en hundeutstilling! Og den kunne vi vel med fordel ha hoppet over

. Den finske dommeren likte ikke litja mi og ga henne en "fin" kongeblå (!) sløyfe... Men når det (ikke) er sagt; Kelzi har hatt innbildt svangeskap den siste tida samtidig som matlysten og energien har vært svært dårlig, så jeg synes ikke hun var på sitt beste jeg heller. Kunne med fordel ha holdt oss hjemme. Derfor skal vi avvente de utstillingene som kommer. Gidder ikke gå for flere blåe, nei!

Ser ut som om energien er på vei tilbake, og skogturen i dag var virkelig full fart sammen med Niili og Mira. Frøya måtte bli hjemme i dag. Vi oppdaget at Frøya hadde blod i urinen i går kveld, så jeg har vært å levert urinprøve i dag, og skal tilbake til vetrinæren i morgen kveld samtidig som Kelzi og Niili skal vaksineres. Liker ikke dette... Gamlemor bør bare holde seg i form! Vi skal gjøre vårt beste for å holde henne frisk og glad. Og så får vi jobbe med lillemor og matmor for å få gode resultater ved neste korsvei!

Fredag 4. juni 2010

Da var enda en utstilling unnagjort, og jaggu fikk vi cert nr.2!

Det er så gøy med sløyfer!! Vi møtte Anna Lene, Vegar og Bajun i Sunnmørshallen i Ålesund og tilbragte hele dagen sammen. Avsluttet med å slippe hundene sammen i hagen hos Anna Lene og Vegar så de fikk litt fart på blodet igjen, etter å ha oppført seg eksemplarisk i hallen. Kelzi tar utstillingslivet med knusende ro - nesten til det kjedsommelige. Vi må nok få noen tips om hvordan vi kan gjøre venting om til supergøy når det er på tide å entre ringen, for det er ikke akkurat "livet" å ligge på gulvet og se på alle de andre. Selv om Kelzi prøvde så godt hun kunne å flørte med dommeren med hundeøynene sine hver gang han kikket på henne der hun lå ringside.. he-he. Kanskje det var blikket som gjorde utslaget til certet

. Det er forresten Anna Lene som har tatt bildene fra utstillinga denne gangen; Kelzi og jeg dro fra øra alene. Stod opp klokka 04.30 og dro avgårde alle omveier som finnes for å rekke frem i tide! Da er det langt til Ålesund

. Gøy å ha begge "små-certa" inne. Da vet vi hva som skal til for å få det siste (kanskje). Det er tid, trening, tid og trening

. Og forhåpentligvis et handlerkurs et eller annet sted i landet. Men litj-jenta er bare 14 måneder, så vi har tia foran oss! Det er jo faktisk meningen at vi skal holde på med dette ei stund fremover

Mandag 24.mai 2010

Da er det jaggu gjort! RR-dagene er over og vi er nesten tilbake i "normal"-modus. Når sant skal sies har vi stort sett bare snakket hund i hele dag også. "La du merke til den og den. Så vakre! Hvem var ditt og datt? Se i katalogen". Og ikke minst; hva må vi jobbe videre med... For vi har jaggu en del og hente! Ikke det at jeg ikke er fornøyd med vår første STORutstilling; Vi fikk 1.kval og nominert til beste ridge og beste bevegelse! Og det sier meg at vi har mye å gå på i forhold til det vi presterte på Granmo. Vi må trene på måling, for det var kjempeskummelt! Første trening var i dag... Vi må trene på det kjedelige; det å vente på tur sammen med mange andre som står så fristende nære. Det blir litt verre å trene på hjemme, så det må bli mitt hode og erfaring som blir avgjørende... Og hva gjør vi når det er kjempekaldt og kjempekjedelig???... Vente til det blir sommer med å dra på utstilling?!!
I det stor og hele var hele helga kjempekoselig! Vi fikk endelig møte Linda, Gunnar og Kasan igjen. Det ga absolutt mersmak - det må bli tur til Nordland snart! Vi traff også masse, masse, masse andre koselige folk og hunder. Slektninger av alle hundene våre i mange ledd og mange andre vakre RR'er. Og JA vi skal på RR-dagen neste år også!!!! Om vi så må kjøpe oss en campingvogn til!!! Dessuten må det sies at hundene våre oppførste seg eksemplarisk! Se på det lille bildet. Slik lå de i en haug ved siden av utstillingsringen og snorksov, mens folk og andre hunder tråkket over dem hele tiden. De løftet ikke på et øyebryn engang

.
Neste søndag skal vi på utstilling i Sunnmørshallen og da gleder vi oss til å møte Bajun, Anna Lene og Vegar igjen. Vakre Bajun... Vi rekker vel ikke å trene så mye denne uka, men jeg vet hva jeg må jobbe med og mye av det ligger i mitt eget hode, så kanskje litt mental fred og ro kan gi meg noe gevinst. Derfor kler jeg på meg nå og tar med meg min lille venn ut i regnet

Søndag 9. mai 2010

Har hatt en knallfin treningsrunde med alle 3 hundene og en stor pose med godbiter

. Frøya er påmeldt Veteran-paraden på RR-dagen og må selvfølgelig trene litt for å vise seg fra sin aller beste side. Og nær sagt som vanlig blir Frøya yr av glede og samarbeidsvilje når det lukter "sagmugg". Skulle ikke tro hun hadde gjort noe annet enn å drevet i ringen, den gamle dama! Med lånt utstillingsbånd travet hun så fint ved siden av meg - og godbiten tok hun i lufta for den hadde hun jaggu fortjent (mente hun selv også!) Og så måtte selvfølgelig Niili også få slippe til, hvis ikke blir det jo uretttferdig! Og jaggu kunne hun det hun også

. Niili er jo virkelig elegant når hun har riktig fart. Som en dressurhest. Men slik er det når "krummelurene" er for mange - da blir det utstilling bare på privat bane - men da sitter til gjengeld førstepremiene løst

!
Jeg setter slik pris på disse gode stundene med alle 3 hundene, for i disse dager har jeg blitt påminnet at vi bare har dem "til låns". Stines sorg over å ha mistet sin følgesvenn minner meg sterkt på at Frøya er 11 år og at vi må sette pris på hver god dag vi får. Men den dagen kommer, at også vi må ta en bestemmelse, og den kommer nok ALDRI til å føles riktig. Tror vi skal klare å være fornuftig og gjøre det rette, men når jeg leser om andres sorg renner øynene over og jeg vet hvor vanskelig det blir. Vi har jo vært gjennom det før, og vet at livet går videre med nye gleder. Livet er bare slik - en hund har tilmålt tid i forhold til oss. Men sorgen og savnet kommer uansett. Skyggen i øyenkroken som vi tror er vår venn. Men vi må ta vare på de som er her og glede oss over gode minner - de lever evig.
Nå begynte det jaggu å snø ute

. Da er det bra vi er ferdig med utelivet for i dag! Sol og varme i sikte

Lørdag 1. mai 2010

Det er et forferdelig vær ute og det passer godt å mimre litt før en hyrer på seg det en finner av klær og går ut en tur...

For akkurat et år siden var vi på tur til Narvik for å hente lille Kelzi vår. Kjørte over Saltfjellet og til Ballangen som siste overnatting før Narvik. En fantastisk kjøretur, selv om opplevelsene på turen stort sett begrenset seg til det vi så fra bilvinduet - bortsett fra den store dagen da vi fikk Kelzi. På hjemturen så jeg ikke ut engang! Bare ned mellom bena mine, der lille baby låg. Den snilleste lille baby-hunden!
Det året som har gått har vært svært preget av hund(er). Vi har hatt hund i 20 år nå, men aldri har det vel gått med så mye tid som det siste året. Og det har vært kalkulert tid med mest fokus på lille-jenta, selv om alle selvfølgelig har fått sitt! Makan til enkel og koselig valpetid har jeg ikke opplevd. Og det må jeg nok gi de to andre hundene mye av æren for. Kelzi har fått utfolde seg i lek og mosjon nok til å være snill og grei i huset. Og kjærlighet og trygghet har hun fått i massevis fra både folk og dyr. Det eneste hun har "drept" er noen få puter, og det er ikke mye å skrive på tapskontoen - vi har ikke akkurat eksklusive puter her i huset

. Og nå er hun blitt så stor og flink og fin. Det er akkurat som om vi har fått et hakk til med tilknytning nå mens den mer intense treningen har pågått. En herlig følelse som bare oppmuntrer til enda mer fokus.

Jeg sa (litt prøvende) til Roger i går; at nå skal jeg sørge for at Kelzi blir Champion, så kan vi skaffe oss en ny valp etter det, når vi ser at vi på en måte er kommet " i mål". Og da er kanskje tiden kommet til at vi ser om Kelzi kanskje kan være en potensiell mor også... Jeg kjenner lykken boble i brystkassa. Dette er jaggu livet!

Søndag 25. april 2010

Da var den store utstillingshelga over, og vi er lykkelige og slitne og meeeget godt fornøyd med helgas prestasjoner! Det var jo ikke mulig å toppe gårsdagen, men vi stilte opp med godt mot i dag tidlig klokka 9, sjøl om vi var redd været hadde sviktet oss. Det var kaldt med fare for nedbør, men jaggu snudde det og ble en fin, men noe kald soldag.
Ny dommer i ringen i dag og spennende og se om Kelzi og jeg skulle få til noe som helst eller om gårsdagen var et lykkeskudd. Men vi har trent solid og Kelzi ble med som en engel. Litt kaldt var det til både henne og meg, men hun fulgte alt jeg ville og sto stødig og fint for dommer Vigdis Nymark. Og resultatet ble bra;
1. JK og 1. JKK. Ingen CK denne gangen (det var det ingen som fikk...), men en meget fin kritikk som er gull verdt for oss og vår videre trening! Jeg ble på alle måter oppmuntret til å fortsette i ringen etter disse opplevelsene!

Nå gleder vi oss som bare det til neste runde: RR-dagen på Oppdal i pinsa!

Lørdag 24. april 2010

Den ene av de to "store" dagene er over; Kelzi har endelig debutert på sin første "ordentlige" utstilling. De siste dagene har vært travel med å forberede utstilingen sammen med Sunndal Hundeklubb, så i går kveld sovna jeg som en stein og rakk heldigvis ikke å kjenne på eksamensnervene jeg har hatt hele uka... Full fart opp i morges kl 06 for smøring og tilrettelegging av matutsalget på stadion, slik at det var Roger som måtte komme etter med Kelzi til meg før vi skulle i ringen. Merkelig nok tok jeg det hele med ro; fant ut at det vi ikke mestrer nå, klarer vi ikke å gjøre noe med. Rett før vi gikk i ringen kom det masse kjentfolk som ble værende for å se, og jeg rakk ikke å bli nervøs da heller (hurra!). Og Kelzi gjorde akkurat det jeg hadde drømt om; ble med meg så fint rundt i ringen, stilte seg bedre enn jeg kunne håpet på og travet så fint frem og tilbake og rundt enda en runde i ringen. Det var så deilig! Og så fint å høre dommeren diktere det ene fine etter det andre til skriveren. Og belønnet ble vi; to røde og en rosa CK og kvalifisert videre i tispeklassen. Da var jeg såååååå glad og fornøyd. Og så ville tilfeldighetene (og ferdighetene

) det slik at certet falt på oss. Bedre uttelling av dagen kunne jeg ikke fått! MEN det beste av alt: Den fine kritikken som oppveide alt det "rare" under valpeshowene, og viste oss at trening virkelig hjelper. En virkelig oppmuntring til å fortsette!!!

Så gjenstår morgendagens test. Samme om igjen, men med nye konkurrenter og ny dommer. Men min oppskrift er den samme; vi skal ta det helt med ro og bare gjøre det vi kan, så får sløyfene få den fargen de vil. Jeg har iallefall fått det bekreftet: Vi har en ordentlig Rhodesian Ridgeback!!

Verdens beste og fineste hunderase!!

Onsdag 14. april 2010

Det nærmer seg utstillingssesong med stormskritt! Om en litt lang uke er det vår-utstilling her på Sunndalsøra lørdag og søndag, og litt til for oss som er med i arrangør-klubben og skal være med både i kulissene og i ringen. Fikk rapport fra "innsiden" i går; det er påmeldt 5 RR på lørdag og 6 på søndag. Det blir sååååååå spennende!!!!

Prøver å pugge litt på hva som skal skje i ringen med klasser og runder og ditt og datt og kjenner sommerfuglene i magen virkelig har fått vår der nede også! Men jeg gleder meg villt!
I år har det vært mange fine treningskvelder i hundeklubben, og jeg har vært flink til å trene på egenhånd og oppsøkt forstyrrende elementer og trent på "skumliser", og hun har blitt litt tøffere litj-jenta mi. Og jeg har blitt litt mer taktisk - det hjelper å trene for meg og... Får god oppbacking av de andre hundegale også. Det er en fin gjeng som trener og er sosiale på tirsdags-kveldene. Jeg har til og med rigga opp min egen utstillingsring for trene på blafrende sperrebånd og ut og inn av ringen, og da fikk jeg vite at ringene blir laga med tau på bakken

. Samma det! All "rar" trening er bra trening he-he. Og nå ligger nuppa i utstillingsbur midt på stuagulvet. Nei, jeg har ikke hund på hjernen - liksom

Kelzi er ferdig med løpetida også, men det er visst bare for oss; gutta på trening i går ble helt skrå i fjeset når hun passerte. Sjøl skjønner hun ingenting av det som skjer. Men jeg fører dagbok på utviklinga. Man vet jo aldri - kanskje blir det alvor en vakker dag... Vi får sjå. En dag har jeg veldig lyst på avl, en annen dag vil jeg mer enn gjerne at noen annen får det ansvaret og de gledene og sorgene det medfører. Ikke noe å leke med det der.
Men nå er det utstilling som teller med de resultatene som kommer der. Skulle gjerne hatt noen fine premier, ja, men vi er så ferske og har ikke lært oss alle triksa, men hun følger meg så bra, er oppmerksom og rolig, takler "dommere" både i munnen og på kroppen og står rolig når jeg sier det, men jeg er ikke god på den siste lille strekken i kroppen. Håper noe spennende skjer utenfor ringen i riktig retning i riktg øyeblikk ha-ha. Skal trene som best vi kan den siste uka, og plukke opp gode råd underveis. Gler me!!!!!!!!

Torsdag 25. mars 2010

Da ble det påskeferie! På grunn av at jeg er delvis permittert fra jobb, ble det tidlig påskeferie på meg i år. Da blir det god tid til å gjøre litt husarbeid og forbredelse til påske mens de andre er på skole og jobb. Det er ikke så verst å ha lengre helg enn arbeidsuke i en periode, men jeg håper jeg snart er tilbake i full jobb.

Ellers er det endelig blitt løpetid her i huset! Det vil si - Kelzi har fått løpetid. Niili har kjempa med innbildt svangerskap en stund nå, men alle de rare fakter det bringer med seg. Og når det begynner å slippe taket er det altså en ny runde med en litt molefonken Kelzi som bare vil være nære og som nok synes litt synd på seg selv. Men slik er livet - det er aldri et kjedelig øyeblikk med så mange dyr som vi har

.

Ellers har også resten av hundemiljøet på Sunndalsøra begynt å våkne til live - eller skal vi si kommet frem fra snøen! På siste samling var vi 10-12 hunder der noen hadde vanlig sosialisering mens vi som ønsker utstillingstrening hadde det. Det er bare en måned til dobbeltutstillinga her på Sunndalsøra. Da skal Kelzi stilles både lørdag og søndag. Føler ikke at jeg har fått nok av den riktige treninga, så jeg håper på gode tips fremover. Blant annet har jeg ikke nok kunnskap om hvordan jeg skla klare å få henne til å stå korrekt. Og det var selvfølgelig ikke enkelt på tirsdag, da hun bare trakk bakbena under seg og ikke ville ha noen tull der bak. Stakkars, jeg hadde ikke oppdaga løpetida enda... Vi får vel ta det litt forsiktig den første tida - sånn sett kom jo påska helt til riktig tid. Men har noen der ute gode råd, så skrik ut!

Ellers ønsker jeg alle wn riktig god påske, og gleder meg til våren får skikkelig tak!
Den nærmer seg nå - i dag er det 8 varme grader ute!!

Lørdag 13. mars 2010

...og slik er barna når bursdagsfesten er over...
Med to timer konstant herjing på stuegulvet og en times tur i regnet til slutt blir det ikke så mye futt igjen! Da er det godt å finne armkroken til Gabriel.

Tirsdag 9. mars 2010

Forrige onsdags kveld reiste jeg og Kelzi på "jentetur" alene til Hjerkinn for å være til fredag. Kjekt for oss å få være litt alene og få gå på turer både på ski og til fots. Det var jo noen fantastiske værmeldinger til de dagene. De slo ikke helt til, men vi hadde nok sol til å få nyte en forsmak på påska! Kelzi har bestemt seg for å være trekkhund, og så lenge jeg går på ski, er jo det helt topp. Det er ikke så morsomt når vi går på føttene... Men det skal vi ordne opp i! I kveld starter vi opp sesongen med hundeklubben, så da skal det bli god oppdragelse både på hund og menneske, for det er ikke til å stikke under en stol at jeg kan takke meg selv for noe av det som vi må jobbe med... På jenteturen fikk Kelzi også vist at hun begynner å bli stor jente som passer på mor. Når ikke de andre hundene var med fikk hun kjenne litt på vaktinstinktet sitt. Det var ikke store lyden som skulle til før hun var i vinduet og "voktet". Jeg var nesten litt redd for å bli mørkredd av det, men det var bare levende og reelle ting hun reagerte på he-he :-)
På søndagen var vi på valpeshow i Molde - som tilskuere. Det er kjempekjekt for både to og firbeinte. Litt overivrig til å begynne med, men Kelzi roet seg ganske fort. Jeg fikk god øyekontakt med henne og vi løp noen små runder på kunstgresset i Træffhallen. Og det var helt OK! Ikke noe redsel å spore, og jeg syntes hun løp bra sammen med meg. Lover bra!
Vi traff også blandt annet lille Imara fra Kennel Maridadi - som syntes det var kjempestas å få treffe en av samme rase. Hun bor i Eidsvågen og kommer til å komme på Sunndalsøra på hundetreff av og til. Så møtte vi Heidi med Emma og Frankie (springer spaniel) som gjorde det flott i ringen (Emma ble BIR). De blir nok våre "sparringpartnere" når det gjelder utstillingstrening. Heidi er en dyktig instruktør og "dommer" for oss andre amatørene. Og nå er våren i anmarsj også. Det har regnet og vært plussgrader de siste dagene, så nå minker snøen og sola står stadig høyere på himmelen. Det blir så bra!!!!!

Onsdag 24. februar 2010

Nå har jeg trua på våren! Fra -19 grader i går til å fyke opp i -1 i dag. Min teori og trøst i går var at "nå sprenges vinteren" slik at våren slipper til! Kanskje har jeg rett? Til slutt får jeg iallefall rett! Og da skal jeg slutte å spise sjokolade...
Men vi har da klart å fylle de kalde vinterdagene med noe! OL!! Aldri før i mitt liv har jeg sett så mye sport på TV. Jeg har fått en slags dille, og jeg får med meg ALT og har vanskelig for å forlate Curling-gutta for å legge meg om kvelden. Men snart er det over, og da er det jeg selv som må "sporte". Kanskje får vi litt bar asfalt snart, slik at en kan få litt fart i en vinterslapp kropp uten å risikere liv og helse på glattisen. Og jeg drømmer om turer i skog og lyng med skogduft i nesa i steden for nesedråper...
Den 7. mars er det et valpeshow i Molde. Dit skal vi ta oss en tur for å komme i utstillingsmodus. Lillevennen er blitt storevennen og kan ikke stille, men vi kan lure oss til en liten ringrunde i pausen, og det gir iallefall god trening å være blandt alle de andre søtnosene. Gleder meg til våren...

Mandag 15. Februar 2010

For ei herlig helg det har vært!!
Vi har vært på Hjerkinn fra fredagskveld til søndagskveld, og enda hadde ikke jeg lyst hjem igjen... Det har vært skikkelig påske-stemning.
Kom opp på fredagskvelden til -10 grader og en temmelig nedkjølt "spikerstue", men våknet til sol og -2 på lørdagsmorgene. Helt vindstille og supert skiføre. Frøya fikk være pensjonist og slapp å være med innover kongeveien, men de to spreke "ungdommene" fikk løpe fritt oppover lia og innover fjellet et stykke. Til og med menneske-barna var med og hadde det bra - både oppover og nedover! Silkeføre på oppkjørt løype, men ganske vanskelig utenom og i krattene. Kelzi fikk se sin første rype, men skjønte ikke helt fusset Niili gjorde utav det!! Men hun hermet så godt hun kunne :-D))
Utpå ettermiddag tok Roger og jeg en skitur på egenhånd og jeg har "varige men" etter at jeg prøvde å tøffe meg ned en bakke. Gikk skikkelig på tryne og fikk strekt noen muskler jeg ikke visste jeg hadde ;-). Fikk iallefall testa om jeg var beinskjør - og det var jeg ikke!! Hurra!
I dag fikk alle 3 hundebarna og 2 mennskebarna være med samme løypa i herlig solskinn og 1 varmegrad. Kelzi har bestemt seg for å bli trekk-hund når hun blir stor, så heretter blir det trekk-sele og fullt kjør i slike fine løyper! Knall-arti! Til og med Frøya smilte og koste seg og holdt bra fart ei hel mil. "Jeg gir meg ikke enda, mor".
Jeg får følge med værmeldingen og kanskje stikker jeg til fjells på onsdagskvelden med unghundene og tar en skikkelig "husmorferie" før helga kommer. Jeg kurrer av bare fryd her jeg sitter.

Torsdag 11. februar 2010

Kelzi er 11 måneder i dag!! Gratulerer også til de andre AR-valpene!
Leste et sted på Facebook at en valps hjerne er utkoblet fra de er 5 måneder til de er 10 måneder, så nå er det håp om at den kobler inn igjen! Det er ikke bare tull, heller

. Og hun er faktisk blitt veldig lydhør den siste tiden. Skjønner det meste, men har kanskje ikke fått de aller største utfordringene i dette vinterlandet. Det blir mest turer etter veien og kulden har gjort at vi ikke har vært på så mange sosiale tilstelninger, heller. Ikke det - det er ganske så sosialt i heimen her når alle dyra samler seg på stua! Men snart er det på tide å finne seg et sted å sjekke om pingle-alderen er gått over. Virker ikke så skvetten lenger som hun gjorde en periode, men vi må bare trene på disse "skumle" tingene. Dessuten er Kelzi påmeldt dobbel-utstillingen som skal være her på Sunndalsøra i slutten av april, og da må alt og alle være i toppform!

Onsdag 3. februar 2010

Ingen vår i sikte enda... -10 grader i dag også, og nå begynner det virkelig å bli uvant for oss. Det er jaggu kaldt på nesetippen å være ute, og vi fyrer døgnet rundt. Men det er fint likevel! Så klar og fin luft, og i disse dager har det jo vært en fantastisk måne som har lyst opp kveldsturen for oss. Men likevel gleder jeg meg til en litt mildere værtype. Det ser ut til at hundene synes det er helt greit med vinter, og de synes det er godt å ha på seg "kåpe" når de er ute. Var litt morsomt i helga når vi var ute med 4 påkledde store hunder. Og litt flaks at det ikke ble svinn i kleslageret slik som Kelzi og Mira Flatcoat på 1 år herjet. Det er bra fart og liv i to slike unghunder! Skal si det var en "liten" Ridgeback som sov godt på kvelden etter at Mira dro! Ganske så uvant for oss å kunne gå noen sted uten å ha minst èn hund i hælene. Nei, de lå rett ut og snorket hele gjengen! Men det gikk over igjen neste dag...
Det er ikke blitt løpetid på Kelzi enda heller. Men det nærmer seg. Hun er litt mer "sirompa" både i kropp og sjel. Og mens vi venter på litt varmere vær og bedre treningsforhold for utstillingstrening, trener vi bånd-trening på tur. Hun har veldig lyst å gå først den lille jenta vår. Fort og først. "Kom igjen da, folkens! Den som vinn får et pølseskinn!" Liksom.. Men det hjelper med mengde-trening. Vi har et litt for fint turterreng utenfor døra, med "for gode" muligheter for løse hunder, så det er IKKE moro å ha begrensinger! Men det er ikke moro for mor å bli dratt med rundt på tur heller... Og godbiten er en genial oppfinnelse! DA skjønner lille tulle-mor ALT som blir sagt!
Og det ser ut som om jeg skal få god tid til hundene fremover. Fra neste uke er jeg permittert 40% fra jobben, min, så da har jeg to fridager pr. uke. Da ønsker jeg meg bare fint vær, slik at jeg kan være ute på tur. Men det er jo ingen bra situasjon at oppdragsmengden på jobb er så redusert, så det er en litt blandet glede. Og vi håper jo at det ikke skal vare så lenge, selv om jeg IKKE har fritidsproblemer av noe som helst slag! Men jeg ønsker meg iallefall fint turvær de dagene jeg har muligheten for å være ute i dagslyset!

Fredag 15. januar 2010

Sitter og ser innom hjemmesidene til AR-hundene og blir så inspirert at jeg selv må skrive noen ord... Ser at flere av tispevalpene har fått løpetid, så nå håper jeg at Kelzi også slår til snart. Det hadde vært supert å fått det unngjort nå mens det er vintertid og lite sosialt ute sammen med alle andre hunder - det være seg tilfeldige bekjenskaper, hundeklubben eller nabohunder. Min erfaring tilsier at valpene blir et knepp mer voksen etter de første løpetidene, og det passer veldig godt nå fremover mot mer intensiv trening og sosialisering. Har merket av en del utstillinger i år, så vi må trene spesifikt mot det. Dukker det opp andre interessante tema, kan det jo hende vi hiver oss med på andre sorter kurs også. Sunndal Hundeklubb har satt opp et Handlerkurs i plana, men det har ikke kommet noen dato enda. Regner med at det blir i forkant av den fine vårutstillinga som skal være her på Sunndalsøra 24. og 25. april, og det er jo kjempefin erfaring før RR-dagene på Oppdal 22. og 23. mai. Gleder og gruer meg. Tenkte faktisk at jeg skulle trene litt med Niili også, og kanskje stille henne på RR-dagen selv om hun har feil på ridgen. Fin anledning for henne å få tatt av litt av den brede ryggen (!) og føle at hun får en slik oppmerksomhet hun også! Hun er litt sjalu på den bortskjemte lille, snille - selv om vi prøver så godt vi kan å skjemme bort alle 3, er det ikke alle som tar seg like godt til rette med godene... Men snille er de! Sukk hjerte, men brist ikke - jeg elsker de hundene... Her er iallefall et bilde av Niili. Mor kjøper nye briller, og da må det jo sjekkes om de står i stil til hundene!!!

Søndag 10. januar 2010

Endelig ble det under 10 minusgrader her hos oss, og hundene hadde veldig lyst ut på litt herjing i snøen! Er ikke ute så veldig lenge i gangen med dem, men de tåler det utrolig bra. Til og med Frøya syntes det var greit å få løpe litt i snøen i helga, men det er helst på hjemvei hun tar'n ut. Gamla sparer på kreftene til hun ser hvor langt vi skal, og når vi snur er det som om hun tar frem det hun har på lur en liten stund. Det er ingen som Frøya...
I dag møtte vi Leo (irsk setter) og Figo (cavalier spaniel) og fikk ut enda litt lek og moro før vi kom hjem. Arti! Begge disse hundene bor her på Viklandet og kommer nok til å bli gode kompiser når våren kommer og vi er mer ut alle sammen. I den lille gata vår med 13 hus er det faktisk hele 10 hunder, så vi kunne nesten hatt vår egen hundeklubb! Og de fleste er gode venner, selv om det finnes små unntak. Nå begynner vi å glede oss til våren og i dag har vi hatt hele 13 minutter med sol her mellom fjella - og det er ikke værst til sunndalen å være, for nede i "dolpa" er det en stund til sola kommer. Det er absolutt en fordel å bo på fjellet - hele 170 meter over fjorden. Bilder fra dagen er lagt ut under Våre bilder.

Søndag 3. januar 2010

Da nærmer vi oss Hverdagen med stormskritt... Kanskje like bra. Tror nok det er litt bedre for kroppen å legge seg i riktig tid og komme seg opp klokka 6, selv om hjernen på nåværende tidspunkt protesterer vilt på akkurat det... Men jeg er i full gang med "omprogramering". Nå skal det finnes glede i å leve uten sukker, med trening og full timeplan for voksne, barn og hunder! Tiden kommer til å gå fort frem til lysere og lengre dager - og det er jo litt av poenget!

Ellers gikk nyttårsaften utrolig bra i år!

Vi hadde forbredt oss litt med D.A.P. (Dog Appeasing Pheromone) for Niilis del. I fjor var hun vettskremt... Men i år klarte hun seg mye bedre. Hun var noe urolig, men fant trygghet i buret og falt til ro så snart det var slutt på smellene utenfor huset. De andre hundene, inkl. besøkende Kira Dverg-Pincher på 1 1/2 år, var helt som normalt; Frøya sov trygt i sofaen mens unghundene raste rundt i stua og lekte helt til de "besvimte" i sofaen av utmattelse - som barn flest... Det er så komisk med Kira - hun ser ut som en miniatyr Ridgeback med rakett i rompa! Full fart hele tida og utrolig tålmodig med en tuppete Kelzi som leker på Ridgeback-vis med forpotene.

Nå er jeg bare spent på når løpetiden til Kelzi kommer. Hun blir jo 10 måneder snart, så den er vel ikke så langt unna, og jeg skulle gjerne ha hatt den ute av bildet når utstillingssesongen kommer. Det skjer jo noe med hodet også når kroppen blir "moden". Niili tenker bare på mat for tiden og er på full fart inn i innbildt svangerskap igjen...

Derfor skal vi ut på trim nå! På skitur!

Ha et fortryllende nytt år!

Mandag 28. desember 2009

Så kom tilslutt julesnøen - sent men godt! Ikke mange centimetrene, men nok til at gata er full av barn og voksne som aker og prater. Det er så koselig når alle kommer ut av "vinterhula" og bare koser seg og tar livet med ro. Da er gata vår som en eventyrgate! Vi fikk oss noen gode turer i lia dagene før snøen kom, og der oppe var det islagte skogsveier - en pine for oss voksne, men barna klarte å ta frem stunmannen i seg og kastet seg hit og dit over veiene! Nå når snøen kom er det nær sagt livsfarlig å prøve å bevege seg i de traktene ;-D.
Ellers er Niili "løpsk" og vi prøver å holde oss til dyrelegens gode råd; lite mat og mye morsjon, for å unngå falske valper. Men det spørs... Hun har litt lyst å lage hi... Sist løpetid fant vi henne under lekestua i hagen. Men uansett er lite mat og mye trim et godt råd for fler enn henne... Og i tillegg går vi mot nyttåraften. Det er ikke favorittdagen her i huset. I år har jeg anskaffet "valpe-mor-hormoner" og satt i stikk-kontakten, så får vi se hvordan spesielt Niili takler dagen. Kelzi er ikke akkurat den tøffe typen hun heller, så jeg skal sitte inne med musikk og tv på, mens de andre får ta en titt på rakettene. Kanskje får vi besøk av Kira dverg-pincher også, så da blir det livlig her! Men nå skal vi ut å ake! Roger får ta "leketøyet" sitt; ATV'n og dra oss opp bakkene på kjelke, så raser vi nedover og helt hjem før vi tar med hundene på kveldstur! Godt med jul og fri og snø!! God romjul til alle sammen!

Fredag 18. desember 2009

Så kom da endelig den etterlengtede snøen... Ikke mange centimeter, men nok til at luften føles friskere og lyset - det lille som er - blir reflektert på en mye mer tiltalende måte. Så etter en laaang middagskvil var det å pakke seg inn i vinter-leke-dressen (varmekjeledress) og ta seg en god tur ut i snøen.
Nå er juleloffen i ovnen og Monica's Julefruktloff er klar for å stekes etterpå. Er litt spent på sistnevnte da det er en nyoppfunnet oppskrift...
Og nå gleder jeg meg ordentlig til jul! I morgen skal julepynten ned fra loftet, julegardiner skal henges opp og risbollene skal på plass. Så er det 2-3 travle dager på jobb før vi igjen senker skuldrene og koser oss helt til det nye året er kommet. Og DA er det masse nyttårsforsett som skal settes ut i livet! Gleder meg til det å...

Søndag 13. desember 2009

Tredje søndag i advent... Da er det klart for siste innsats før jul. Noe vasking, noe baking, noe handling. Jepp - denne uka kommer til å gå fort! Derfor har vi vært på fjellet og samlet krefter i helga. Kosa oss og gått på ski og pusta frisk fjell-luft! For det er ikke mye som minner om jul og vinter her nede i dalen, nei! Den snøen som kom først i desember forsvant fort og ble avløst av vind og 8 varmegrader som har holdt stand til nå. Og nå kom regnet og temperaturen er 3 grader. Altså er det SVART. Og månen passer på å holde seg borte også, så det er mørketid i ordets rette forstand. MEN det varer ikke lenge nå! Neste mandag er det vintersolverv, og det er vel egentlig det den kommende feiringa handler om! Da blir det noen herlige fridager der vi kan være ute og nyte dagslyset og kanskje finne noen solstråler og finne kraft til alle de gode forsett som det nye året bringer på bane!
Og Niili fikk selvfølgelig løpetid i forrige uke, så vi krysser fingrene for at dråpene er borte til jul, slik at sofaputer og tepper kan komme på plass og være forholdsvis presentable på julaften iallefall! Er spent på om Kelzi blir påvirket av de "gode" duftene... Det er vel ikke så lenge før hun kommer på banen også! Følger spent med på de andre valpenes hjemmeside for å se om noe skjer.
Jula, ja. Her blir det fullt hus og stormende jubel på julaften; foreldre, svigerfar, vi og barna og søstra mi, 4 hunder og 3 katter. Er spent på hvor lenge jueltreet står! he-he! O' jul med din glede! Så kan det hende julevasken må vente til romjula!

Tirsdag 1. desember 2009

God advent, alle sammen!

Og i natt kom snøen!!!!

Hele 12 cm i løpet av natten, og alt ble med ett så lyst og pent! Julelys i alle vindu og lyskledde trær med snø rundt om. Jeg ble så glad at jeg til og med måka snø foran døra på jobb klokka 7 i morges! Ja, jeg skal være forsiktig så jeg ikke tar helt av...

"Lille" Kelzi ble litt forbauset over hvordan trappa og hagen hadde forandret seg i løpet av natta, men er slett ingen pingle når det gjelder snø eller kulde. Hun var jo ute i snø på Hjerkinn for et par uker siden, og det var helt topp! Den ene etter den andre meldte pass og gikk inn til varmen, men jeg og lillemor holdt ut og bare kosa oss og leika og gikk tur når de andre ikke ville mer.

Det er heldigvis -2 grader ute, så kanskje holder snøen til jeg kommer hjem og får tatt bilder til julekort!

Onsdag 25. november 2009

I helga er det DOGS4ALL på Lillestrøm, og jeg hadde hatt sååååå lyst til å være der

, men man kan ikke være alle steder samtidig, og med programmet fulltegnet til midnatt fredag er det litt i lengste laget å dra sørover. Da jeg sjekka påmeldingene var det 62 RR'er påmeldt! For et herlig skue det skal være rundt ringen - i tillegg blir det vel flere som bare "er der", slik som jeg kunne ønske jeg var sammen med Kelzi, som hadde hatt veldig godt av å være der. Skal ta litt tid å finne den vakreste, tenker jeg

. Åhhh, som jeg gleder meg til våren med lyse kvelder og ny giv på hundetrening. Men, men. Først skal vi gjøre unna jula og vinteren (hvor er den?????!!!!

) og jeg gleder meg som en unge til å finne frem alle adventslysa og gjøre det koselig i heimen. Tror jaggu det kommer til å bli jul litt tidlig i det Nygårdske hjem i år. Trenger noe å holde på med innomhus når det er så mørkt og trist ute. Ut på tur med hundene først og så inn til adventskos og peisvarme etterpå. Joda, vi skal vel komme oss igjennom denne vinteren også!

Søndag 22. november 2009

Endelig helg og mulighet for turer i dagslys!
Jeg begynner å kjenne at vinteren er på det mørkeste og det er en pine å komme seg ut på ettermiddagene i stummende mørke. Heldigvis er vi rikelig utstyrt med hodelyker i familien Nygård, så det mangler ikke på utstyret. Og det er faktisk ganske moro med skogtur i mørket - de gamle stiene blir ikke riktig det samme! Men dørstokkmila er tung å gå. Takk til våre firbente venner som drar oss ut fra den lune sofakroken foran peisen uansett vær og føre!
Og de kaller det jo faktisk for en "fin" vinter når det ikke er snø - og det er jeg jo delvis enig i. Vi hadde ikke kommet oss ut på de fine høstturene i skog og fjell hvis snøen var kommet, men i ukene når mørket kommer før vi er hjemme til middag - da lengter jeg etter snø og litt lysere tider.
I går tok vi oss på tak og "klatret" opp den bratte lia til Vikskaret - svett og god ble vi og hundene fikk den naturlige formen for agility, spor og fartstrening. Niili er jo en mester på fugl og fant fort den orrhanen som trodde han var alene i verden. Og Kelzi følger nysgjerrig etter og lærer ivrig. Men det ser ut som om Kelzi sporer mer på bakken mens Niili er mye fuglehund. Kelzi skal få prøve seg på spor i hagen snart, tenker jeg! Kan jo hende det går et pølsedyr over plena?! Vi kommer til å være med på flere kurs til våren; handlerkurs og kanskje et sporkurs hvis det arrangeres i nærheten. Men nå har vi tatt litt "juleferie" og skal kose oss gjennom mørketida. Og den er jo snart over!!!!

Søndag 8. november 2009

Så var årets utstillinger i havn. Utstillingen på Orkanger ble en merkelig opplevelse. Vi har trent og vært sååå flinke, men vi var ikke forberedt på at tepper og gangbaner skulle være så skummelt! Merket det med en gang vi kryssa sperrebåndet på tur inn i ringen at her var det noe som skurret, men da vi stod stille foran dommeren stilte hun seg bra og var rolig og fin under berøring, Men å bevege seg på dette underlaget var helt umulig! Hvis du har sett en hund på ei hengebru for første gang, da ser du også for deg Kelzi på teppene i Orklahallen... Jeg kunne grått - både fordi jeg syntes så synd på henne og for at vi ikke fikk vist henne frem så fint vi egentlig kunne... Men kritikken ble så fin som den kunne bli og hun fikk BIR! Og vi skulle få en sjanse til i gruppe-finalen. Men hun rakk ikke å bli fortrolig med teppene, så hun fikk ikke vist seg frem der heller. Fikk henne ganske på bena i runde to, men det kunne ikke bli plassering der, nei. Må takke trønder-gjengen for gode ord og støtte! Jeg er glad vi ikke var helt alene!
Spekulerte litt på å hive meg rundt å melde meg på et nytt valpeshow 22/11, men har funnet ut at vi trenger å komme over "spøkelses-alderen" som Linda så helt fortreffelig kalte det! Vi skal kose oss og trene på "skumle" ting i fred og ro og bli voksen og klar til våren. Da prøver vi oss igjen, og hvis det skulle være slik at Kelzi ikke liker dette med utstilling, så er ikke det verdens undergang
heller. Utstilling for avl er en ting, men for oss andre skal det være gøy - det være seg hund eller menneske! Men nå skal Roger få snekre "skumle" broer til å ha i hagen, og vi skal ta oss noen turer på agility-banen, og vi skal trene på skiftende underlag - noen Kelzi alltid har syntes har vært skummelt, når vi tenker etter... Tepper, fliser, gangbroer (Et rådhus må være en ypperlig plass å trene!!!). Men vi skal ha det gøy og vi skal ha masssssse godbiter! Og vi skal ha med kompisane! For de har savnet oss mens vi var borte fra dem, selv om de fikk være med Gabriel på besøk til momo og bestefar i Pollgata!

Mandag 2. november 2009

Vi holder på å blåse bort! Det er lenge siden det har vært en så vindfull helg! Men vi kryper oss tett inntil fjellsiden på Viklandet, og der fant vi både sol og vindstille til søndagsturen! En fantastisk deilig søndagstur bortover hele lia med glade hunder og nytt fotoapparat! Endelig et kamara som tar bilde når jeg vil det - og ikke etter at motivet har forsvunnet ut av fokus! Så det har vært mye foto-trening i helga også (noen av dem ligger i fotoalbumet "Hunder").
I går kveld tok jeg med meg Kelzi på "hundetreningsplassen" for å ha litt utstillingstrening for oss selv, og der blåste det noe helt skummelt! Det var presenninger som blafret og vindkast så håret reise seg på hodet. I tillegg durte det trailere forbi, så det var skikkelig "miljøtrening" vi drev! Og det gikk utrolig godt! Kelzi holdt fokus og vi hadde det kjempegøy for oss selv der nede. Testet litt mentalstyrke også når vi hadde slike skumle blafrende store greier der likevel. Så jeg gjemte meg under den blafrende presenningen og Kelzi skulle finne meg. Fant meg gjorde hun, men hun turde ikke komme helt bort til meg - og det er jo egentlig det eneste fornuftige!
Ellers kommer nok denne "hundeuka" til å dreie seg mye om Kelzi og utstillingen på Orkanger på søndag. Miljøtrening med hundeklubben på tirsdag og en dusj og kloklipping på onsdag. Og så satser vi på at influensahysteriet passerer oss uten at den treffer noen av oss!

Mandag 26. oktober 2009

I helga har det vært utstilling og valpetreff i Tromsø, og selvfølelig kunne ikke vi være der...

Men jeg har fulgt med på hjemmesider og sett bilder som Linda i Narvik har tatt, og blir helt matt i knærne. Skulle gjerne ha vært der, ja! Men nå er det ikke lenge før Kelzi skal i ringen i Orklahallen og jeg gleder meg som bare det!!! Fikk tatt en titt på deltakerlista i Orkanger i dag, og det er bare Kelzi som er RR-valp denne gangen også. Litt synd at hun ikke får bryne seg litt mer, men det kommer en dalmatiner-valp, så vi må prøve å lære litt der. Hvis ikke noen av dem får slakt er det store sannsynligheter for at vi møtes i gruppe-finale - igjen -det er sikkert den samme dalmatineren som på Støren! Det er 7 voksne RR'er som skal i ringen, og i neste omgang er det nok det som blir den reelle konkurransen! Opp mot 30 voksne Ridgeback'er er mulig å treffe på stor-treff! Og dem skal selvfølgelig Kelzi slå

! I allefall noen av dem?! Samma det! Hun er den kjekkeste av dem uansett - og sammen med Niili og Frøya er de uslåelig! Men vi gleder oss veldig til å få prøve oss i ringen igjen om 2 uker, og ikke minst til våren!

Onsdag 21. oktober 2009

Endelig ble det litt mildere luft igjen. Ute skinner sola og gradestokken kryper over 10 grader igjen!
Det begynte i går kveld med fint oppholdsvær som gjorde det supert å være ute med dyra. Tok med alle mine hunder og mor og Mira Flatcoat på tur på Håsøran før jeg og Kelzi dro på samlingen til Sunndal Hundeklubb. I går var det litt organisert treff slik at det var mulig å bli observert "utenfra" med kommentar om hva som var viktig. Og Kelzi gjorde akkurat som jeg ville hun skulle og var - ja rett og slett "drit-flink"!! Selv om det var både tuppelurer og tullebukker rundt om klarte vi å konsentrere oss om hverandre. Herlich! Og så ble det mange godbiter og "god-bit-fising" når vi kom hjem igjen. Ikke riktig så "herlich".... he-he. Jeg må nok skaffe meg et ordentlig foto-apparat og en fotograf (Roger!!!) som kan forevige oss når vi er så flinke og glade!!!!

Søndag 18. oktober 2009

I dag dro vi til Øysand litt sør for Trondheim på RR-treff! For den som synes vi er gal som reiser med bil i 5-6 timer for å være sammen med denne gjengen i 2-3 timer; DET ER ABSOLUTT VERDT DET!!!! Jeg kjenner det i sjela i mange dager etterpå! Du ser det med det samme hundene kommer ut av bilen; de snakker samme språk. Og det er nok ikke bare hundene som er av samme rase - det er absolutt mye "samme rase" i folkene også. Ingen problem å være en "fremmed" i de kretser, nei! nå begynner vi jo å bli litt kjent med noen av dem iallefall, og det er godt å lufte tanker og meninger om rase og oppdragelse. Og følelsen av at 3 hunder ikke er en eneste for mange blir bare bekreftet. Jeg koser meg glugg i hjel...

Bildene er tatt av Liv Sunniva Ugelstad (www.coolridged.com) som planlegger valpekull på sin Chillie til våren/sommeren.

Fredag 9. oktober 2009

Det er langt mellom dager med oppholdsvær på møre for tiden... Men i går klarte vi faktisk å komme oss ut på tur uten å bli klissvåt - jeg gikk til og med i joggesko i skogen! Og var ute med robåt! Det ble altså Kelzis første møte med båtlivet. Jeg, Roger og Gabriel og 3 hunder i en 13 fots "pramme". De to voksne hundene har vært med mye i båt og synes det er toppers, men lille vennen syntes det var litt skummelt og glatt. Men da hun endelig forsto hvordan hun skulle komme seg oppi båten, satt hun så fint og rolig i mors favntak. Bare en liten tur ut på stille vann, før vi satte av hundene og rodde litt til langs land. Litt frustrasjon å spore på stranda mens vi var ute, men Kelzi skjønte fort at det ble for langt å svømme ut til oss i det kalde vannet - selv om hun elsker vann og badeliv! Det var ikke mange gradene i lufta heller, men det er robuste hunder, og så lenge de er i bevegelse er det ikke mye frysing, nei!
Ellers er vi vel litt i gang med utstillingstrening, og heldigvis var det flere som møtte opp på treningen på tirdagskvelden, deriblant Heidi Ødegård som er en dyktig dommer for oss! Så fokus nå fremover blir å stå rolig, lenger og lenger. Kelzi er veldig lærenem, så det er bare opp til meg!

Tirsdag 6. oktober 2009

I går var jeg på foredrag om dyrekommunikasjon! Ja - om å snakke med dyr! En av norges fremste på området; Sissel Grana (www.sigra.no) kommer egentlig fra Sunndalsøra, og når hun var hjemme på besøk hos familien tok hun likegodt en gjesteopptreden for 15-20 dyreelskende tilhørere. Spennende, men ganske uforståelig for oss som lar hverdagens kjas og mas og bråk overdøve de signal som finnes overalt rundt oss. Jeg har selv lest bøker om temaet og kom så langt som å ta katta under armen og skulle prøve, men ble litt skremt - Tenk om det virket!!! Derfor avsluttet jeg der. Men ser ikke bort i fra at jeg kanskje en dag prøver å utforske det nærmere igjen, enten ved å gå kurs eller lese enda mer om emnet.
Men en ting var helt klart: Hunder liker ikke tørrfor! Og de får vondt i nakken av vanlig halsbånd. Egentlig ikke veldig overraskende, men Sissel hadde det fra sikre kilder...
Så i kveld blir det hundeklubb-samling, og jeg skal prøve å få til såpass kommunikasjon at lille tullemor klarer å stå pent og vise seg som en potensiell champion - som sin far!

Del siden på Facebook

Hei!

Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.

ANNONSE